Har du ønsker om å starte en byggeprosess på eiendommen din? Da må du først og fremst søke om byggetillatelse. Det kan virke komplisert å søke om dette, men prosessen er heldigvis ganske rett frem.
Når du ønsker å sette opp nye bygg eller gjøre vesentlige endringer på eksisterende bygg, må du i de aller fleste tilfeller sende inn en søknad slik at du kan få byggetillatelse. Hovedregelen er at du må ha tillatelse for å oppføre et nytt bygg eller gjennomføre endringer på eksisterende bygg som medfører en økning av det eksisterende arealet, som skifte av vindu, bygging av veranda eller platting rundt eiendommen eller hvis du skal gjøre endringer i terrenget på eiendommen din.
Du trenger normalt ikke å søke om byggetillatelse hvis du skal gjøre endringer innendørs, med mindre dette påvirker bygget i større grad.
Søknaden om byggetillatelse skal sendes inn til Plan- og Bygningsetaten i kommunen der eiendommen befinner seg. Det er viktig å huske å søke, ettersom det å gjøre enkelte endringer uten å ha tillatelsen i orden rett og slett kan være ulovlig. Er det ulovlig, kan kommunen faktisk kreve at du fjerner det.
I denne artikkelen skal vi forklare deg alt du trenger å vite om byggetillatelse. Vi går nærmere innpå hvordan du søker, og eventuelle kostnader.
Søknaden skal sendes til kommunen hvor eiendommen befinner seg, og det er ikke vanskelig å søke. Det er likevel noen elementer du bør være klar over. Ingen søknader er like, og det samme gjelder for søknader om byggetillatelser. Søknaden bør gjenspeile prosjektet ditt. Hvis du er usikker på hva som bør legges ved søknaden, kan du ringe inn til Plan- og bygningsetaten og få råd og tips. Kommunens hjemmeside har også mye informasjon lett tilgjengelig.
I søknaden skal du først og fremst oppgi en del standard informasjon, og du bør også kunne vise til en detaljert plan over prosjektet. Da er det enklere for de som skal gjennomgå søknaden å foreta en helhetlig vurdering. Det er også nødvendig med en tegning som viser prosjektet ditt og et oppdatert kart. Generelt er det lurt å tenke at jo mer detaljer du gir, jo bedre er det. Av annen informasjon anbefales det at du også tar med arealplanen for det aktuelle området samt eventuelle forskrifter og regler som er relevante for søknaden. Hvis du synes det er vanskelig å skrive søknaden, kan du få hjelp av en advokat.
Til slutt må du ikke glemme å vise til at du har varslet alle naboene dine. I Norge er det lovpålagt at naboer skal varsles om større byggeprosjekter, da de kan bli forstyrret av bråk eller at det blir andre hindringer grunnet byggingen. Hvis naboene har kommet med klager eller andre synspunkter, skal dette legges ved i søknaden.
Når du har skrevet ferdig søknaden, skal den sendes inn til kommunen der eiendommen befinner seg. Du velger selv om du vil sende inn søknaden på papir eller elektronisk, men det anbefales at velger elektronisk.
Hvis du er usikker, kan du på nettsiden til direktoratet for byggekvalitet lese mer om hvordan du kan sende inn byggesøknaden. På denne nettsiden har de også mye relevant informasjon, deriblant eksempler på maler til søknaden.
Veldig mange byggeprosjekter er naturlig av stor betydning for eieren, og for eiendommens verdi. Det kan derfor være nervepirrende å sende inn en søknad. Mange er også redde for å få avslag. Det er heller ikke alltid så lett å orientere seg i alle reglene som gjelder, eller vite hva som skal være med i søknaden. I slike situasjoner kan du be om hjelp fra en advokat. Da sikrer du at søknaden blir korrekt, og dermed øker du sjansene for at du får den nødvendige byggetillatelsen.
Du bør bruke en advokat som er ekspert på Plan- og bygningsloven. De vet hva som gjelder for din kommune, og kan raskt og enkelt veilede deg. Advokaten kan også hjelpe deg med å skrive selve søknaden, og hente frem all nødvendig informasjon. Skulle du få avslag av kommunen på søknaden din, kan advokaten hjelpe deg med klageprosessen.
Hvis du engasjerer en advokat, vil det naturligvis være kostnader knyttet til dette. Advokaten kan jobbe på timepris eller til en fastpris. Prisen kan variere, men den ligger gjerne på fra 1500 til 5000 kroner i timen. Kostnader knyttet til kjøring er som regel ikke inkludert.
Selve byggetillatelsen koster også penger, uavhengig om du får den godkjent eller ikke. Kommunen tar en avgift bare for å se på selve søknaden, men prisen på dette varierer fra kommune til kommune. Prisen finner du på kommunens hjemmeside. Kostnadene vil også bli påvirket av hvilke prosjekter det er snakk om.
Det generelle rådet når det kommer til byggeprosjekter, er at du setter av litt penger til uforutsette utgifter. Alle som skal starte et byggeprosjekt utarbeider et budsjett over kostnader, og i dette budsjettet bør du føre inn minst 10 % av summen til andre utgifter. Dette inkluderer gebyrer til selve søknadsprosessen.
Saksbehandlingstid er noe du ikke kommer utenom når du sender inn en søknad om byggetillatelse. Derfor anbefales det at du sender inn søknaden i god tid før du har tenkt å starte med byggingen.
Det er nesten umulig å si noe generelt om hvor lang tid det tar å få behandlet en søknad om byggetillatelse. Saksbehandlingstiden vil variere ut ifra hva slags sak det er og hvilken kommune som behandler den. Praksisen er ganske ulik, og preges også av hva hver enkel kommune har kapasitet til. Kommuner som får få søknader vil kunne behandle søknaden raskere, mens store kommuner som mottar mange søknader vil kunne ha en saksbehandlingstid som strekker seg fra uker til måneder.
Det er ting du kan gjøre selv for å sørge for raskest mulig behandling, og det er å levere en komplett søknad med all nødvendig dokumentasjon. Mangler eller gale opplysninger kan føre til lengre saksbehandlingstid, eller i verste fall avslag som vil føre til at du må starte prosessen helt på nytt.
Det er dessverre slik at en del opplever å få avslag på søknaden om byggetillatelse. Dette er utrolig kjedelig for de det gjelder, og kan ha mye å si for eiendommen og videre planer. Heldigvis er det ikke slik at du bare må godta et avslag. Du har nemlig anledning til å sende inn en klage.
Har du fått avslag, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan hjelpe deg med å gå gjennom vedtaket fra kommunen og sende inn en klage. En advokat kan se om det har skjedd eventuelle saksbehandlingsfeil, og om det er grunnlag for å klage. Advokaten vil ha god kunnskap om hvordan klagen bør utformes, og hva den bør inneholde.
Grunnlag for klage har nemlig mye å si for den videre prosessen. Du må kunne skrive en god begrunnelse på hvorfor vedtaket fra kommunen er feilvurdert, og legge ved eventuell tilleggsinformasjon.
Skal du gjøre store endringer utendørs, er det viktig å sende inn en søknad om byggetillatelse. Denne sender du inn til kommunen der eiendommen du skal endre på befinner seg. Du må betale et gebyr for å få søknaden vurdert, og størrelsen på gebyrer avhenger av omfanget på prosjektet ditt. Det er viktig å dokumentere søknaden ordentlig, slik at det er større sjanse for at den blir godkjent. Kommunens nettsider har mye nyttig informasjon, men det kan også være lurt å be om hjelp fra en advokat. Dette gjelder spesielt om du har fått avslag, og ønsker å klage. Saksbehandlingstiden kan være svært lang i enkelte kommuner, og derfor er det viktig at du søker i god tid før du har tenkt å sette i gang med byggeprosessen.
Under følger det svar på noen ofte stilte spørsmål om byggetillatelse.
Når trenger man byggetillatelse?
I utgangspunktet må du alltid søke om byggetillatelse om du skal bygge nytt eller gjøre endringer på et eksisterende bygg. Endringer av bygg vil si å fjerne eller sette inn/installere vinduer, lage stor platting og lignende. Enklere oppussing inne eller ute trenger du vanligvis ikke å søke tillatelse til.
Hva koster det å søke om byggetillatelse?
Saksbehandlingsgebyret vil normalt være mellom 5 410 og 27 060 kr for søknader knyttet til byggetillatelser. Dette vil selvfølgelig variere fra kommune til kommune og fra sak til sak.
Når er en søknad om byggetillatelse komplett?
En søknad må sies å være komplett når den inneholder all nødvendig informasjon. Det inkluderer en plan over prosjektet, oppdaterte kart, informasjon om miljøet, naboenes eventuelle synspunkter og lignende.
Hvor lenge varer en tillatelse?
En byggetillatelse etter plan- og bygningsloven har en gyldighet på tre år. Det betyr ikke at du må fjerne bygget etter tre år, men at du har hele tre år på deg til å sette i gang med byggeprosjektet. Har det gått over tre år uten at du har startet opp, må du sende inn en ny søknad.
Er det vanskelig å få byggetillatelse?
Det er i utgangspunktet ikke vanskelig å skrive selve søknaden, men det er en del faktorer som kan gjøre det vanskelig å få tillatelse.
I denne artikkelen skal vi se på mulighetene for selger til å trekke seg fra et boligsalg. Hovedregelen etter norsk rett er at når bindene avtale om et salg av bolig er inngått, kan ingen av partene trekke seg fra denne avtalen. Det blir derfor avgjørende å fastsette når en bindende avtale er inngått mellom kjøper og selger. Vi kommer derfor til å behandle dette spørsmålet innledningsvis i artikkelen.
Selv om bindene avtale er i utgangspunktet er ingått mellom selger og kjøper, kan det i enkelte tilfeller være mulig for selger å trekke seg fra boligsalget. Det er ulike rettslige grunnlag for en slik mulighet, men felles for dem alle er at de er klare unntaksregler. Dette henger sammen med behovet for forutberegnelighet i avtaleinngåelser. Forutberegnelighetsprinsippet gjør seg gjeldende i alle avtaler, både små og store, men man kan kanskje se det slik at det er ekstra viktig i de store avtalene.
Ved omsetning av verdifulle formuesgoder som f.eks. boliger, er det svært uheldig om partene ikke kan basere seg på det som er avtalt mellom dem. Kjøperen har kanskje tatt opp lån, solgt en annen bolig, og investert tid og energi i bolikjøpet, det ville vært svært uheldig om selger fritt kunne trekke seg fra avtalen i et slik tilfelle. Det er viktig å ha dette i bakhodet når vi litt senere i artikkelen skal gjennomgå selgers mulighet til å trekke seg fra boligsalget på tross at bindnende avtale i utgangspunktet er ingått.
Det gjøres oppmerksom på at terskelen for at selger skal kunne trekke seg fra et boligsalg vil være høyere når grunnbokshjemmelen til boligen er overført til kjøper, jf. f.eks. avhendingsloven § 5-3 fjerde ledd. Dette er fordi tredjepersoner skal kunne stole på informasjonen i grunnboken. I den videre artikkel skal vi se på situasjoner som kan føre til at selger har adgang til å trekke seg fra boligsalget, men ha i bakhodet at tinglysning (registrering av eiendomsoverdagelsen i grunnboken) kan avskjære for dette.
Avtaleloven bygger på et system med tilbud og aksept. I en boligoverdragelse vil tilbudet være kjøpers tillbud om kjøp av boligen, og aksepten vil være selgers aksept av kjøperens tilbud. Både tilbudet og aksepten omtales som dispostive utsagn fordi de binder avgiveren. Idet en kjøpsinteressent har tilbydt seg å kjøpe en bolig for X antall kroner, er han bundet av dette tilbudet. Dersom selger aksepterer tilbudet, er selger bundet av denne aksepten. Når det foreligger både tilbud og aksept har det blitt inngått en bindende avtale. Som vi nevnte innledningsvis er den klare hovedregelen idet slik bindene avtale er inngått, kan hverken selger eller kjøper trekke seg fra avtalen, boligoverdragelsen skal mao. finne sted.
For at en aksept skal være bindende, må den være ubetinget og stemme helt overens med tilbudet. Hvis kjøper f.eks. har tilbydt seg å kjøpe en bolig til X antall kroner med forbehold om at alt av møbler og hvitevarer følger med, kan ikke selger akseptere tilbudet dersom han motsetter seg at møbler og hvitevarer skal følge med. I et slikt tilfelle anses selger for å ha avgitt en nytt tilbud til kjøper, og før kjøper har godtatt dette nye tilbudet er ikke bindene avtale ingått. Selger står altså fritt til å trekke seg fra hele boligsalget dersom kjøper i et slik tifelle ikke aksepterer det nye tilbudet.
Reglene om når bindene avtale er inngått kan by på mange komplikasjoner. F.eks. kan det være situasjoner hvor partene tror de har blitt enige om forskjellige ting, eller at den ene parten har tolket den andre parten sin taushet som aksept. Vi har i avsnittene ovenfor sett på noen grunnleggende problemstillinger innen avtalebinding, men beveger oss nå ikke dypere ned i materien rundt dette. Er du i tvil om det er inngått en bindene avtale, anbefaler vi å ta kontakt med advokat.
Vi skal nå ta for oss situasjoner hvor en bindene avtale i utgangspunktet er ingått, men selger allikevel kan ha adgang til å trekke seg fra boligsalget. Det er særlig 4 ulike rettslige grunnlag som i prinsippet kan gi selger en slik adgang; Prinsippet om avtalefrihet, avtalelovens bestemmelser om ugyldige viljeserklæringer, avhendingsloven § 5-3, og den såkalte “re integra” regelen. Vi skal nå ta en gjennomgang av disse.
I norsk rett er det avtalefrihet. Dette betyr at dersom selger av en bolig ytrer et ønske om å trekke seg fra et boligsalg etter at bindene avtale om boligoverdragelse er ingått, og kjøper godtar dette, står selger i utgangspunktet fritt til å trekke seg fra avtalen. Men som vi var inne på innledningsvis kan tinglysning av eiendomsoverdragelsen avskjære selgers adagang til å trekke seg fra boligsalget.
Dersom kjøper på den annen side ikke godtar selgers ønske om å trekke seg fra boligsalget, består avtalen med mindre det foreligger en annen grunn til å tilsidesette avtalen.
Tredje kapittel i avtaleloven har overskriften “Om ugyldige viljeserklæringer” og inneholder bestemmelser der partene kan si seg fri fra en avtale som i utgangspunktet er bindende. Blant annet kan man lese i avtalelovens § 28 at:
“Er en viljeserklæring retsstridig fremtvunget ved vold mot person eller ved trusler, som fremkalder grundet frygt for nogens liv eller helbred, binder den ikke den, som har avgit den.”
Og videre i avtalelovens § 29 fremgår det at:
“Er en viljeserklæring retsstridig fremkaldt ved anden tvang end den, som er nævnt i § 28, binder den ikke den, som har avgit den, dersom den anden part enten selv har utøvet tvangen eller kjendte til eller burde ha kjendt til, at viljeserklæringen retsstridig var fremtvunget av en tredjemand”.
Dette betyr altså at selger kan ha adgang til å trekke seg fra et boligsalg dersom aksepten hans var “rettstridig fremkaldt”.
Etter avtalelovens § 31 blir en part ikke bundet av en viljeserklæring i følgende tilfelle:
“Har nogen utnyttet en andens nødstilstand, letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet eller det avhængighetsforhold, som denne staar i til ham, til at opnaa eller betinge fordele, som der ikke skal ydes vederlag for, eller som staar i aapenbart misforhold til vederlaget, blir den anden part ikke bundet ved sin viljeserklæring. (…) Det samme gjælder, hvis det er tredjemand, som har gjort sig skyldig i saadant forhold, og mottageren av viljeserklæringen kjendte eller burde ha kjendt forholdet.”
Som kjøper av en bolig kan man altså ikke opptre på uredelig vis, og forvente at selger ikke har adgang til å trekke seg fra boligsalget.
Avtalelovens § 32 legger til grunn at dersom boligkjøperen skjønte eller burde ha skjønt at tilbudet eller aksepten til selger har fått et annet innhold enn tilsiktet.
Avtalelovens §§ 33 og 36 er mer generelle enn de allerede nevnte bestemmelser i avtaleloven. De tar sikte på at å felle avtaler som strider mot redelighet, rimelighet og god forretningsskikk. Det er imidlertid viktig å peke på at det er en viss terskel for at disse bestemmelsene skal komme til anvendelse. Nok en gang kan vi peke på hovedregelen om at avtaler skal holdes. Det bemerkes at terskelen er lavere for at disse bestemmelsene skal komme til anvendelse dersom den ene parten er en profesjonell part.
Avhendingsloven § 5-3 gir adgang til å trekke seg fra et boligsalg gjennom en såkalt heving av avtalen. Vi skal nå se nærmere på denne bestemmelsen.
Første ledd i avhendingsloven § 5-3 legger til grunn at selgeren kan heve avtalen dersom forsinkelse med betalingen innebærer et «vesentleg avtalebrot». Ordlyden tilsier at det bare er forsinket betaling som omfattes av bestemmelsen. Av juridisk teori fremgår det imidlertid at ordlyden må tolkes utvidende slik at f.eks. betaling med feil valuta (som indirekte fører til forsinket betaling) også rammes av bestemmelsen.
Vilkåret om «vesentlig avtalebrot» går igjen i avhendingsloven, og ordlyden tilsier at terskelen er forholdsvis høy for heving. Hagstrøm skriver at vurderingen beror på hvorvidt selgeren har en rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten, jf. rettsdata.no. Man kan tenke seg at ulike momenter vil være relevante i vurderingen av om betalingsforsinkelsen er så vesentlig at selgeren har en rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten. Hvor forsinket betalingen ér, vil åpent være et viktig moment. Videre kan det bli relevant å se hen til om noe av kjøpesummen allerede er betalt, og hvor mye som i så fall gjenstår. Også den virkningen det har for selger at kjøper er forsinket med kjøpesummen kan være et moment av betydning. Er det f.eks. slik at selger allerede har kjøpt seg en ny bolig, men ikke har mulighet til å betale for denne pga. den forsinkede betalingen fra kjøper, kan det trekke i retning av at vesentlighetsvilkåret er oppfylt. I Rt. 1927 s. 964 kom Høyestrett frem til at 6 ukers forsinket betaling av den delen av kjøpesummen som skulle betales cash, ga adgang til heving for selger.
I andre ledd i avhendingsloven § 5-3 kan man lese at: «Seljaren kan og heve avtala når kjøparen ikkje oppfyller andre skyldnader enn betaling av kjøpesummen, og avtalebrotet er vesentleg. Seljaren kan på same vilkåra heve når kjøparen ikkje overtek eigedomen og seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen». Første punktum åpner altså for at andre ting enn forsinkelse kan utgjøre hevingsgrunnlag. Her blir det relevant å se hen til hva slags «andre skyldnader» det dreier seg om. Andre punktum kan bli aktuelt dersom selgeren har et særlig behov for å bli kvitt eiendommen, på rettsdata brukes som et eksempel at selger pga. alder eller sykdom ikke lenger er i stand til å drive et gårdsbruk.
Bestemmelsens tredje ledd legger til grunn at: «Vidare kan seljaren heve når kjøparen ikkje betaler innan ein rimeleg tilleggsfrist som seljaren har sett for betalinga, eller ikkje overtek eigedomen innan ein frist seljaren har sett i tilfelle der seljaren har ei særleg interesse i å verte kvitt eigedomen. Før tilleggsfristen er ute kan seljaren ikkje heve, med mindre kjøparen har sagt at kjøparen ikkje vil oppfylle innan fristen».
Tredje ledd gir altså selgeren adgang til å sette en tilleggsfrist for betalingen som kjøper må overholde, ellers kan selger heve. Bestemmelsen gir adgang til å sette en tilsvarende overtakelsesfrist. Når det blir tale om å sette en tilleggsfrist har kjøper allerede begått et avtalebrudd ved at han har misligholdt det originalt avtalte betalingstidspunktet, dette tilsier at terskelen for heving etter tredje ledd er lavere enn etter første og annet ledd.
Avhendingsloven § 5-3 fjerde ledd legger til grunn at: «Seljaren kan ikkje heve etter at skøyte er tinglyst eller gitt kjøparen, eller kjøparen har overteke bruken av eigedomen, med mindre det gjeld brot på avtale om naturalyting, husvære eller liknande personleg rett som kjøparen måtte vite hadde særleg vekt for seljaren. Hevingsretten står og ved lag om seljaren har teke atterhald om det, eller kjøparen ikkje held fast ved avtala».
Denne delen av bestemmelsen starter altså med å oppstille et utgangspunkt om at selger ikke har adgang til å heve når skjøtet er tinglyst eller kjøper har overtatt bruken av eiendommen. Man kan se det slik at disse to handlingene fungerer som en avskjæringsgrense for selgers adgang til heving, med mindre selgeren har tatt et forbehold om rett til heving, eller kjøperen ikke opprettholder sin del av avtalen, jf. siste punktum av fjerde ledd. Fjerde ledd oppstiller imidlertid enkelte unntak fra dette utgangspunktet. Dersom det f.eks. er slik at det å bo på eiendommen utgjør en stor verdi før selger utover den rene økonomiske verdi, kan disse unntakene komme til anvendelse. Men det må i alle tilfeller foreligge et «vesentlig avtalebrot», og dessuten er det krav om kjøperen må ha vært i ond tro («måtte vite hadde særleg vekt for seljaren»).
Re integra er en regel som tar utgangspunkt i en analogisk anvendelse av avtralelovens § 39. Regelen fastsetter at et et bindene løfte (f.eks. et tilbud) allikevel kan trekkes tilbake dersom “særlige grunner” tilsier det. I Rt. 2012 s. 1904 kom Høyesterett frem til at en kjøper som hadde inngått en bindene avtale om kjøp av en bolig, kunne trekke seg fra kjøpet etter regelen om re integra. Det er derfor tenkelig at det samme også vil kunne gjelder for selger av en bolig. I den nevnte dom var det forskjellige omstendigheter som medførte at kjøper kunne trekke seg, blant annet at kravet “Kravet til «særlige grunner» var oppfylt ved at kjøperen var innlagt på sykehus da avtalen ble inngått, ikke hadde økonomisk evne til å gjennomføre kjøpet og hadde ervervet sin daværende bolig bare et halvt år før kjøpet”. Det bemerkes at to vilkår må være oppfylt for at re integra regelen skal kunne komme til anvendelse, løftemottakeren må ikke ha innrettet seg, og særlige grunner for tilbakekall av løftet må foreligge. Det er altså I spesielle situasjoner denne regelen i det hele tatt kan tenkes å komme til anvendelse.
Vi har i denne artikkelen tatt for oss selgers mulighet til å trekke seg fra et boligkjøp. Som vi har sett er den klare hovedregel at selger ikke har adgang til dette etter at bindende avtale om boligoverdragelse er inngått. Det er imidlertid unntak fra hovedregelen, og mange av disse unntakene kan sies å bygge på en forutsetning om at hensynet til redelighet skal ivaretas. Som vi har pekt på gjennom hele artikkelen er det viktig å huske på at tinglysning av eiendomsoverdragelsen kan avskjære selger adgang til å trekke seg fra et boligkjøp. Dersom man befinner seg I en situasjon hvor man ønsker å trekke seg fra et boligsalg, anbefaler vi å ta kontakt med en advokat. Selv om vi har gjort vårt beste for å sikre korrekt informasjon i denne artikkelen, må det pekes på at dete er et komplisert rettsområde, og dessuten kan det skje oppdateringer i lovverket.
Boligkjøp er ofte et av de viktigste kjøpene en vanlig borger foretar i løpet av livet sitt. Investeringen er som oftest forbundet med en stor økonomisk investering og stor forventning. Derfor er det naturligvis også mange følelser involvert dersom ikke boligen står til forventning. Hvert år kjøpes og selges det en rekke boliger i Norge, og i forhold til en andel av disse boligene oppstår det tvister om boligen i etterkant av overtakelse. Normalt er både kjøper og selger privatpersoner, og avgjørelsen av tvisten vil dermed ha en stor økonomisk betydning for begge parter. Typisk tilfeller er at kjøper mener at selger ga misvisende opplysninger om eiendommen, arealet på boligen er mindre enn opplyst, det hefter en servitutt på eiendommen kjøper ikke ble opplyst om, man finner skadedyr i boligen, en skjult feil eller mangel viser seg og lignende. Som følge av slike mangler kan kjøper undertiden ha en rekke krav mot selger. I denne artikkelen vil vi spesifikt forklare deg reglene som regulerer heving av boligkjøp, enten du er kjøper eller selger. Disse reglene følger av avhendingsloven, som er den sentrale loven innenfor kjøp og salg av eiendom i Norge.