Hvordan kreve hevd på eiendom?

Benytter du deg av en eiendom, som noen andre får kjøpe? Da kan du ha rett til å kreve hevd. Mange nordmenn har hatt rett til å kreve hevd, men har ikke gjort det rett og slett fordi de ikke vet hva det er. Vi skal forklare deg hva hevd er, hvilke vilkår som gjelder og hvordan du går frem for å kreve hevd på eiendom.

Hva er hevd?

Hva er hevd? Enkelt fortalt er hevd en rettsregel som gjør at du kan bli eier av en eiendom eller en annen verdigjenstand som du i utgangspunktet ikke eide. Det er viktig å huske på at hevd går begge veier, og ulempen er naturlig nok at noen andre kan kreve hevd på en eiendom som egentlig tilhører deg. Du kan dermed tape retten din til eiendommen.

Det er likevel ikke bare, bare å kreve hevd. Når spørsmålet om hevd blir brakt på banen, skal man alltid avveie hensynet til den personen som er den opprinnelige eieren av eiendommen. Hevd er kun ment for å verne om forhold som allerede er godt etablerte. Med andre ord kan personen som har innrettet seg som om han eller hun var eier, ende opp som eier av eiendommen.

Vilkår for å kreve hevd

Siden hevd innebærer at du blir eier av noe som i utgangspunktet tilhører noen andre, er det noen vilkår som må oppfylles. Det skal tross alt ikke være vilkårligheter rundt hevd.

Vilkår nummer en er at du må bruke eiendommen:

Det første vilkåret handler om at du må ha brukt eiendommen som om du var eieren. Dette innebærer ikke noe annet enn at du bruker eiendommen på samme måte som den som er den faktiske eieren, og at du samtidig hindrer at andre kan gjøre det samme.

 Hvis du for eksempel skal hevde et beite, er det naturlig at du har hatt beitedyr på dette området når forholdene har ligget til rette for det. Har du også gjerdet inn området, har du samtidig sørget for at andre ikke kan bruke området på samme måte som deg. Det samme prinsippet gjelder for eiendom.

Sammenhengende bruk:

Et annet vilkår er at du må ha brukt eiendommen sammenhengende over mange år. Når det kommer til eiendom, sier lovet at minstekravet er på hele 20 år. Hvis bruken av eiendommen opphører over en lengre periode, forsvinner med andre ord retten din til å kreve hevd. Hvor lang tid det er snakk om, varierer fra sak til sak.

God tro:

Det siste vilkåret er vanskeligere fordi det handler om god tro.  Hvis du for eksempel har brukt et beite som om det var ditt eget i 20 år, vil du ikke kunne hevde eiendomsrett hvis du vet eller burde ha visst at eiendommen ikke var din. Med andre ord skal du ikke vite at det tilhører noen andre. Dette er et komplisert spørsmål, og bygger på en veldig konkret vurdering.

Lånt eiendom vil ikke gi rett på hevd.

Alle vilkårene for hevd må være oppfylt samtidig. Hvis du kun har brukt eiendommen som om du var eier i 9 av de 20 årene, vil ikke dette være nok til å hevde eiendomsrett. Det samme gjelder hvis det er andre avbrudd i hevdstiden.

Hva gjør man om flere har krevd hevd?

Det er sjeldent det skjer, men noen ganger kan flere personer kreve hevd på samme eiendom. Hvis det skjer, kan situasjonen fort bli vanskelig for alle involverte. Slike situasjoner er mest vanlig når flere generasjoner i en familie har brukt eiendommen.

I slike tilfeller vil det lønne seg å involvere en advokat. Det er nemlig slik at hvis alle personene oppfyller vilkårene, har egentlig alle rett til å kreve hevd over eiendommen eller tingen. Her vil ofte spørsmålet handle om hvem som har opptrådt i best tro, og dette er igjen en individuell vurdering.

Lov og rett

Reglene om hevd finnes i hevdslova av 1966. Et morsomt faktum om denne loven er at den er svært kort. Hevdslova bygger på tidligere bestemmelser i Kong Christian Den Femtes Norske Lov og den såkalte snikhevdloven av 1874. Det er selvfølgelig blitt en del forenklinger og oppklaringer samt nye regler siden den gang.

Som lovverket tilsier, er hevd en svært gammel rettsinstitusjon. Den har også en lang historie her i Norge. På grunn av den eldre karakteren til hevd, er det ofte nødvendig at domstoler tar avgjørelsene i disse sakene.

Det er mange som er usikre på hvilket vern en hevdet eiendom har. Mange er ofte redde for å miste eiendommen igjen. Som med alt annet skal man i utgangspunktet forholde seg til rettighetene som er oppgitt i grunnboken. En hevdet eiendomsrett som ikke har blitt tinglyst, vil ikke stå i denne og derfor vil rettighetene være dårligere.

Når du etablerer en eiendomsrett gjennom hevd, er det ikke behov for å tinglyse kravet. Eiendomsretten vil derfor bestå. Med andre ord vil det ikke være grunn til bekymring så fort hevden er offentlig godkjent.

Hvordan kreve hevd?

Hvordan går man frem for å kreve hevd? Det er veldig sjeldent at den opprinnelige eieren gir fra seg eiendommen sin frivillig, og derfor må man beregne å engasjere advokater i saken. Det lønner seg selvfølgelig å velge advokater med kjennskap til gjeldende rettsområde.

Når du skal kreve hevd på en eiendom, anbefaler vi at du dokumenterer situasjonen så godt du kan. Bilder, vitner og alt som kan virke av interesse kan underbygge din side av saken, og være avgjørende for utfallet. Som med alt annet, er dokumentasjon det aller viktigste. Dette er ikke alltid så lett å skaffe, og igjen er det her det kan være godt å få hjelp av en advokat.

En advokat hjelper deg også med å starte søknaden rundt hevd, og fører saken videre i retten. Vi anbefaler at du starter prosessen med å snakke med den faktiske eieren av eiendommen før du velger å gå til det skritt å ta saken til retten.

Eksempler på saker om hevd

Det kan være stor inspirasjon å se i tidligere rettssaker som handler om hevd. Her kommer noen av dem:

I en sak fra 2015 om veirett handlet det hele om det var mulig å overføre andeler av en hevdet veirett til de delene som senere skulle skilles ut fra eiendommen, eller ny bebyggelse på eksisterende tomter. Høyesterett mente at det fulgte av bakgrunnsretten at en hevdet veirett har samme innhold som om retten var stiftet ved avtale, og at veiretten dermed kan overføres til parseller.

En sak fra 2011 handlet om rett til båtplass og opplag av båt. Den synlige bruken av båtplassen hadde foregått i omtrent 20 år uten at eieren av eiendommen hadde reagert. I stedet hadde eieren faktisk akseptert skriftlig både båtplassen og personens rett til å bruke den. Denne saken ordnet seg dermed til det beste for begge de involverte partene.

Noen gode råd helt til slutt

·         Be om advokathjelp tidlig i prosessen. En advokat vil kunne bistå deg med mye, alt fra å få kartlagt rettighetene dine til å bistå med et eventuelt søksmål. I tillegg kan en advokat gi gode råd.

·         Mistenker du at noen bruker et område som er ditt, bør du få kartlagt rettighetene dine. Er det ditt område? Da bør du tidligst mulig si ifra til de personene som bruker ditt område, om du ikke ønsker at hevd skal bli aktuelt.

·         Hvis du er bevist på at du bruker en annens område, vil ikke det gi grunnlag for hevd. Har du allikevel stor nytte av område, bør du snakke med eieren. Kanskje dere kan komme frem til en avtale?

Oppsummering

Hevd handler om å ta over en eiendom som du opprinnelig ikke eier. I Norge har dette historiske røtter, men det er en del moderniserte vilkår som skal til før du kan hevde en annens eiendom. Du må ha opptrådd i god tro, og brukt eiendommen sammenhengende i 20 år.

Det lønner seg å engasjere en advokat når det kommer til hevd. På grunn av vilkårene kan det være vanskelig å bevise på egen hånd at man har rett til eiendommen. Det finnes i midlertidig flere saker i Norge hvor folk har fått eiendom gjennom hevd.

Svar på ofte stilte spørsmål om hevd

Hva vil det si å ha hevd?

Hevd vil si at dersom du kan bli eier av en eiendom dersom du har brukt denne i god tro over lengre tid.

Når kan man kreve hevd?

Dersom du skal gjøre bruk av hevdsretten må du ha brukt eiendommen på samme måte som en eier over en periode som kalles hevdstid. For fast eiendom er denne på 20 år, mens den for løsøre er på 10 år. Hevdstiden kan gå gjennom flere generasjoner.

Kan man tinglyse hevd?

I følge jf. tinglysingsloven § 21 annet ledd, annet punktum har rettigheter som er ervervet gjennom hevd rettsvern for senere tinglyste rettigheter. Det betyr at den som hevder ikke mister retten selv om noen tinglyser en eiendomsrett i eiendommen det er snakk om.

Kan hevd overføres?

Ja, med hevd overføres rettigheter ved langvarig passivitet og at ting er som de er og alltid har vært.