Jordskifte: Alt du trenger å vite

Jordskifte er betegnelsen på avgjørelsene som tas av jordskifteretten. Disse avgjørelsene handler om eiendommer, som det er vanskelig å gjøre bruk av på en hensiktsmessig måte. Jordskifteloven trådte i kraft 1. januar 2016, og har kort fortalt som formål å legge til rette for effektiv og hensiktsmessig bruk av fast eiendom. Dette betyr at jordskifteretten […]

Bilde

KUN EN PART: Det holder med at en av partene i saken krever at det skal foretas et jordskifte.

Sist oppdatert: 10. januar 2024

Jordskifte er betegnelsen på avgjørelsene som tas av jordskifteretten. Disse avgjørelsene handler om eiendommer, som det er vanskelig å gjøre bruk av på en hensiktsmessig måte. Jordskifteloven trådte i kraft 1. januar 2016, og har kort fortalt som formål å legge til rette for effektiv og hensiktsmessig bruk av fast eiendom. Dette betyr at jordskifteretten blant annet kartlegger og fastsetter slike ting som grenser og rettigheter.

Det er mange grunner til at en eiendom ikke benyttes på en hensiktsmessig måte, som blant annet sameie (jordfellesskap), kompliserte bruksrettigheter og grenser som ikke er hensiktsmessige. Målet er å ordne opp i dette, slik at hvert bruk kan samle jorden sin og fungere som en driftsenhet. Det er Jordskifteretten som utfører jordskifte.

Jordskifteretten

Det er altså det som kalles Jordskifteretten som behandler saker om jordskifte. Hver sak behandles av en jordskiftedommer og to meddommere. Jordskiftedommeren har fått sin utdannelse fra jordskifteavdelingen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Det finnes flere jordskifteretter rundt om i landet, og her jobber det også ingeniører som bistår når det kommer til landmåling, kart og teknisk arbeid.

Jordskifteretten har relativt frie hender når det kommer til hvordan sakene kan løses. Det er mulig å avløse bruksretter og flytte på både bygninger og veier. Alle nye grenser blir både beskrevet og merket. Jordskifteretten har også myndighet til å ordne beiteforhold i områder som felles for flere.

Dersom du ikke er fornøyd med avgjørelsen i Jordskifteretten, kan du anke til lagmannsretten. Tidligere kunne du anke til enten jordskifteoverretten eller lagmannsretten, men dette ble endret etter at den jordskifteloven trådte i kraft i 2016. Det vil si at alle lagmannsrettene rundt omkring i Norge har en dommer med kompetanse i jordskifte.

Jordskifte er ikke noe nytt. Røttene går helt tilbake til middelalderen, og assosieres ofte med landbrukseiendommer. Etter at loven ble endret i 2008 omfatter jordskifteloven også alle varianter av fast eiendom, både private og næringseiendommer.

Praktisk bistand

Jordskifteretten kan bistå med praktisk bistand. Det vil si at dersom du har en sak som omhandler uklare eiendomsgrenser, kan jordskifteretten ikke bare avklare hvor grensen går. De vil også sørge for at den blir oppmålt og registrert i matrikkelen, og tinglyse rettsboken.

Jordskifteretten behandler såkalte underliggende rettsforhold og ikke tvister, men noen ganger må tvisten behandles først. For å forklare dette nærmere kan vi bruke en sak om veirett som eksempel. Her vil jordskifterettens jobb være å enten fastslå veirettens innhold, lage regler for hvordan veien skal brukes eller hvordan man skal kjøpe seg inn i en allerede eksisterende vei.

Her må retten først avgjøre om det eksisterer en veirett eller ikke før den kan jobbe med de underliggende rettsforholdene vi har nevnt over.

Disse sakene jobber jordskifteretten med

Slik vi allerede har nevnt jobber jordskifteretten med alle saker som handler om fast eiendom eller rettigheten til fast eiendom, enten vi snakker om privat eiendom eller næringseiendom. Retten jobber med 4 saksområder:

·         Jordskifte

·         Rettsutgreiing

·         Grensefastsetting

·         Skjønn og andre avgjørelser etter andre lover

Jordskifte er såkalt rettsendrende saker. Det skyldes at jordskifteretten kan forandre på eiendomsforhold eller rettighetsforhold som ikke er hensiktsmessige. Dette er det ingen andre domstoler som kan gjøre.

Jordskifte

Dette handler om å endre eksisterende forhold og bruk av eiendom for å gjøre den mer hensiktsmessig.

Danne og oppløse sameie – Sameier kan dannes eller oppløses for å gjøre bruken av eiendommen mer hensiktsmessig. Det vil si at de eksisterende matrikkelenhetene omformes, og siden det ikke opprettes nye trenger man ikke å få tillatelse i henhold til plan- og bygningsloven.

Deling av eiendom – Jordskifteretten har mulighet til å dele personlige sameier.

Regler om sambruk (bruksordning) – Dette handler om å lage regler for sambruk, slik at utmarksressursene utnyttes på en bedre måte. Dette er et svært praktisk virkemiddel når det kommer til utbygging av mindre kraftverk eller vindkraftverk ettersom det gir grunneierne muligheten til å gå sammen om å utnytte ressursene. Alle brukere av en og samme private vei vil også ha nytte av dette, slik at man får tydelige og klare regler om bruk av veien og fordeling av kostnader til vedlikehold.

Rettsutgreiing og grensefastsetting

Jordskifteretten kan fastsette rettigheter og eiendomsforhold, noe som betyr at de kartlegger eksisterende eiendomsforhold og rettigheter.

Vilkårene for rettsutgreiing følger av jordskifteloven § 4-1. Det må foreligge sameie (bokstav a og d) eller sambruk mellom eiendommer. Et sameie defineres som en eiendom som eies av flere. Sambruk handler om at, for eksempel, to eller flere eiendommer har bruksrett på en og samme vei eller brygge. Dersom det ikke er enighet om denne sambruken, kan jordskifteloven avgjøre om det faktisk foreligger et sambruk og hva innholdet i denne retten er.

I tillegg kan jordskifteretten fastsette grenser for både eiendommer og rettigheter. Dette gjelder imidlertid kun om det allerede finnes en grense, men at den er uklar. Dersom eiendommen det gjelder allerede har tydelige oppmerkede grenser, vil ikke dette være en sak for jordskifteretten. Det er veldig vanlig at jordskifteretten må hjelpe naboer med å finne den korrekte grensen mellom tomtene deres. Dokumentasjonen jordskifteretten benytter seg av for å fastsette grensene inkluderer tidligere avtaler samt informasjon om fradelinger og utskiftninger. I tillegg foretas det alltid en befaring av området.

Skjønn og andre avgjørelser etter andre lover

Det finnes også saker som jordskifteretten avgjør som skjønn. Disse handler ofte om ekspropriasjon eller innskrenkning av råderetten. Her er rettens oppgave å bestemme hvor stor erstatningsbeløpet skal være.

Jordskifteretten kan også holde skjønn i saker som berører andre lover enn jordskifteloven. Eksempler på dette er lover om servitutter på eiendom, vei, beiteskade og kulturminner. I praksis vil dette si at om du ikke har veirett i forbindelse med eiendommen din, kan du begjære skjønn i jordskifteretten for å få en.

Å få en sak avgjort som skjønn kan gjøres på to måter. Det kan enten kreves som egen sak eller i forbindelse med en jordskiftesak. I det første tilfellet vil saksbehandlingsreglene følge det som står i skjønnsprosessloven. I det andre tilfellet vil reglene for saksbehandling følge jordskifteloven.

Få hjelp av en advokat

Siden dommerne i jordskifteretten er både praktiske og opptatte av å finne en løsning, er det ikke uvanlig at partene klarer seg uten hjelp fra en advokat. Regelverket er imidlertid både komplisert og omfattende, og dermed kan det likevel være nyttig å få gode råd og veiledning fra en advokat.

Ofte stilte spørsmål og svar og jordskifte

Her følger svar på ofte stilte spørsmål om jordskifte og jordskifteretten.

Hvem kan kreve jordskifte?

Dersom du har fast eiendom, eller varig rett til for eksempel vei, beite, båt eller parkeringsplass, kan du kreve jordskifte. Det holder med at en av partene i saken krever at det skal foretas et jordskifte.

Hva er et jordskiftekart?

Det finnes om lag 30 000 kart fordelt på hele 25 000 katalognumre. Disse dekker hele landet i perioden fra 1859 til 1987. Her finner man opplysninger om gårdsnavn, gårdsnummer, datering og driftsområde.

Hvem betaler for jordskifte?

Den som ber om jordskifte må forskuddsbetale et såkalt inngangsgebyr, slik at jordskifteretten kan starte behandlingen. Når saken er avsluttet, vil kostnadene fordeles på partene etter hvilken nytte hver enkelt har hatt av saken.

Hva er urbant jordskifte?

Dette er et virkemiddel som brukes til å fordele verdiøkningen mellom flere eiendommer innen et regulert utbyggingsområde eller for å gjennomføre en reguleringsplan.

Hvor lang tid tar en jordskiftesak?

Den gjennomsnittlige behandlingstiden i jordskifteretten er omtrent 16 måneder. Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike jordskifterettene.

Send inn en forespørsel

Finn flinke advokater som passer til dine behov. Du får flere tilbud og kan velge det som passer deg best.

Start her